HavPuls: nr 3 - 2019 - Petro og havbruk i Nord

39 NR 3 – 2019 H AV P ULS ler total fiasko? PÅHAVET: Fra turenmed MK «Nyland» utenfor Hammerfest i januar 1969. FOTO : ALF R . JACOBSEN I FJÆRESTEINENE: Ei fiskeskøyte for- liser på Finnmarkskysten i 1969. FOTO : ALF R . JACOBSEN ARKIV tilfeldigheter. Bak plasseringen ligger års møysommelig tilegnet kunnskap om vind og strømforhold, en god og vesentlig porsjon skipperskjønn samt en særdeles fin nese for fisk.Når siste stauren er satt ut, er utspillet gjort. Sjansen til å gjøre det store varpet er til stede. Likeså muligheten til å tape alt. Ekte gambling. En feilvurdering, og man er sjakkmatt.» Det var blitt langt etter midnatt da de tre fiskerne samlet seg i messa.Det var bitende kaldt på feltet vest av Sør- øya.Alle var våte, slitne og gjennom- frosne.Matstellet var enkelt. Stomp og margarin ble funnet fram. En gryte ferskfisk ble kokt med salt og pepper. Enmann brettet ut siste utgave av lo- kalavisen på messebordet.Deretter ble gryta tømt og fingrene brukt. En flaske 60 prosent sprit ble sendt rundt.Det smakte sterkt og godt. NESTENTRETONNTORSK. Da halin- gen begynte utpå morgensiden, sto Hans Dahl fortsatt i rorhuset.Vinden hadde frisknet på, sjøen slo stadig over fordekket. En ny spritflaske ble sendt rundt.Det gjaldt å holde varmen. «Går alt bra, tar det minst ti timer å trekke lina.Ti timers arbeid uansett tid på døgnet. Enmann ved sjølkveileren som jevnt og trutt hiver bruket opp, en mann i bløgginga, en på vakt etter fisk som sliter seg i vannskorpa.Det er uunngåelig å bli våt, kald og våt.» Vi plundret litt den siste timen. Lina røk, og vi måtte dregge.Men ut på et- termiddagen var siste stamp ombord, og fisken i rommet.Mellom to og tre tonn perfekt stortorsk, 60-70 kilo per stamp. For lite til å bli rik, for mye til å bli fattig. «Hadde vi hatt timebetaling, var vi blitt rike,» gliste en av fiskerne.Det var fortsatt en skvett igjen av den siste flas- ken. «Akkurat nå er det ikke noe liv å trakte etter.Men det er tross alt bedre enn å gå på land og grue seg.» DRØMOMFISKARSAMVIRKELAG. Hans Dahl satte full fart på dieselen og la kursenmotTarhalsen.Han var til- synelatende uslitelig – somden gangen han somung fisker i 1947 tok initiativet til Statens og organisasjonenes hoved- satsing i fiskeriene,Hammerfest fiskar- samvirkelag. Bedriften var bare et av mange titalls lignende samvirketiltak, sommed stats- støtte skulle sikre fiskerne kontroll over fangst, produksjon og salg – og der- igjennommaksimere fortjenesten og verdiskapningen.Drømmen sprang ut av marxologenes lærebøker, og det måtte gå galt. Somøkonomisk foretak var det styrt av fangstleddet.De som le- verte råvarene, styrte produksjonen, ikke kundene i markedet. Samvirkelagene var nødt til å ta i mot det fiskerne leverte og betale en god pris, uansett omdet fantes et mar- ked for varene eller ikke.Utover i 1950-årene gikk de aller fleste konkurs etter massive tap, ogHammerfest fis- karsamvirkelag stengte dørene i 1963. Hans Dahl og fiskernes drømble et mareritt av samme art somStalins kol- lektivbruk på steppene i Ukraina. Var det kanskje fiskarsamvirkelagene SV-leder Fylkesnes tenkte på sommas- sive politiske suksesser? Eller visste han rett og slett ikke hva han snakket om? NAVIGASJON IMØRKET. Jeg spurte aldri Hans Dahl hva han tenkte om Hammerfest fiskarsamvirkelag, som var gått konkurs seks år før fangstreisen til Sørøyfeltene. Det var på nytt blitt kveld, og en his- sig sørøst vind feide over «Nyland», som stampet og slingret mot Hammer- fest. Fiskerne snorket på dørken i mes- sa, og skipperen var rødøyd og taus. «Ta rattet,» sa han plutselig. «Jeg er nødt til å slenge meg nedpå en halv- time.» Jeg var 18 år og hadde ikke vett til å si nei.Han hadde sagt at jeg skulle styre mot lykten påMelkøya, og si fra straks vi nærmet oss land. Jeg knep øynene sammen og stirret inn i et mørke som plutselig syntes absolutt.Hav, himmel og landskap grodde sammen til et mør- kerom i en gal manns atelier. Brå skyg- ger syntes å vokse ut av bølgekammene. Land dukket opp rett forut. I saltflek- kene på rorhusvinduet danset fyrlykten som ildfluer i parringstiden. Jeg holdt ut tjue minutter før jeg ga opp. I fantasien så jeg brenninger rett forut. Jeg nektet å kjøre «Nyland» til vrak påMelkøyas klippestrand. «Hans!» ropte jeg gjennomdøren til bestikklugaren. «Jeg tror det er best du tørner ut.» Han dro på seg ullgenseren, gned seg i øynene og kikket inn i mørket. «Det er godt,» sa han. «Kursen er nesten korrekt.Vi dreier inn sundet om ti minutter.» Jeg satte meg ned, syk av lettelse. Kystfiskerne var kanskje ikke perfekte som eiere av moderne fiskeindustri. Men de kunne navigere i mørket, og det var nesten viktigere. Alf R. Jacobsen red@hblad.no7 5070300

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=