HavPuls: nr 3 - 2019 - Petro og havbruk i Nord

38 NR 3 - 2019 H AV P ULS Enormsuksess, e SVsnestlederTorgeir Knag Fylkesneshar kalt aktiv statlig styringav industrien i Nord- Norge for enenormpolitisk suksess. Hvisman ikkevil gråte, er utsagnet til å le seg i hjel av. SKÅRUNGE. Leideren var skjev, flisete og impregnert av guano og solar.Vind- rossene smalt rundt hushjørnene og fikk BP-skiltet på pakkhusveggen til å klapre som en flyndrehale.Tre raske steg og et spenstig hopp plasserte meg rett i dungen av is somnettopp var hugd løs fra formastens barduner. Jeg kavet febrilsk etter vinsjetrommelen da Hans Dahl la en kraftig neve rundt overarmen. «Velkommen ombord, glunten. Hadde du stupt i rommet, ville det blitt bomtur.Det er dårligminstepris for bladsmørere.» Jeg var 18 år, læregutt i min hjembys avis Finnmark Dagblad og skjønte hva hanmente.To av fiskerne var i ferd med å skalke romlukene.Men åpnin- gen var stor nok til en journalistaspi- rant, og tomkassene og bingebordene var gjort av uhøvlet plank. «Ikke vær redd for meg, skipper. En skårunge må lære å snuble før han kan gå». Da jeg klatret opp i rorhuset en halv- time seinere, forsvant Melkøya akterut. Til babord lå Sørøyas ville og snøkledte fjell som et smykke av sølv, onyks og sorte granater, smidd av en eksentrisk juveler fra bakgatene i Praha.Under skyene var havet mørkt som antrasitt, og nordvesten bar med seg den døde eimen av salt og evig is. ENFLEGMATISKHØVEDSMANN. «Nyland» var en 65 fots motorkutter, smidig, velbygd og kjent langs hele kys- ten – fra Spitsbergen til Lofoten. Selv var Hans Dahl en ekte høvedsmann, solid og firskåren, værbitt og vennlig- sinnet.Han hadde rodd siden gutteda- gene og vært med på det meste: små- hvalfangst og eggsanking på Bjørnøya, notfiske etter sei og sild i fjordene, line- fiske etter torsk, steinbit og hyse på bankene.Han holdt rattet i venstrene- ven og lente albuenmot ekkoloddet. Kursen var stø, vestnordvest,midt mel- lomTarhalsen og Skipsholmen. «Ny- land» løftet seg og skar bølgetoppene. Sjødrefset slo som tungt regnmot ror- husvinduene. I nord flammet et rytmisk oransje lys i horisonten, som en olje- brann utenfor kontroll. «Fruholmen fyr,» sa Dahl. «Vi har en time igjen.» Han var en flegmatisk person,midt i sekstiårene og lite taletrengt.Men det var blitt januar 1969, og under overfla- ten var Hans Dahl en bekymret mann. Jeg spurte hva han tenkte på. «Hittil har det ikke blitt ett øre på båten. Jeg har ikke gjort opp status. Menmed brukstapet vi har hatt, og hva det koster å utruste et fartøy til line- drift, kan det ikke bli stort til overs.» «Så hva er vitsenmed å drifte?» «Tja, du kan så spørre.Noe må man gjøre.Vi har ikke lært stort annet enn fiske, og på land er det ikke alltid like greit å komme i fast arbeid.Man trek- ker jo på årene.» RISIKOFYLTBRANSJE. Kaffen på bys- seovnen var kruttsterk og kom i tre varianter: kuling, stormog orkan. Jeg tente en rullings og gjorde mine første notater. «Nordishavet vinterstid. Slingring, stamping, sjøskvett og kuling.Almin- nelige mennesker skyr vanligvis slikt. Likevel, det finnes en rase som fra tid- lig på høsten til midt i februar forsaker et normalt, velordnet liv. Så sant været ikke er for ille, ligger de ute i bakken – skråningen der kontinentalsokkelen glir over i dypet og fisken står.De ven- ter tålmodig og jobber hektisk.De vil tjene penger. Skjønt, det er så opp og nedmed fortjenesten. I denmest vær- harde årstiden, i de månedene Hainn drar framhele spekteret av klimatiske finesser, kan det med flaks gå bra.Hvis ikke, kanman annet enn å trekke på skuldrene?» FILOSOFEN. Jeg kom til å tenke på skipper Dahl da jeg i april 2019 leste et intervjumed SVs nestlederTorgeir Knag Fylkesnes, som til overmål er født og oppvokst iTromsø. «Hanmener at ingen større endrin- ger i norsk økonomi har skjedd uten større politiske grep, og peker på aktiv politisk styring av industrialiseringen og utviklingen av velferdsstaten i etter- krigstiden og norsk oljeindustri.‘Dette var enorme politiske suksesser’, sier han.» Nå har riktignok Fylkesnes studert filosofi på Universitetet iTromsø, og det er en risikosport.Da jeg i all beskje- denhet på 70-tallet forsøkte det samme, ble vi sendt som aksjonsforskere til Tromsø skipsverft med tesene ompro- letariatets diktatur i ryggsekken. Svei- serne og platearbeiderne jaget oss på dør da de ble lei av å høre omprofittra- tens fallende tendens. Revolusjonen var død, og ingen ble klokere.Det var ikke studentene det var noe i veienmed. Men de som satte opp pensumlistene, burde kanskje ha vært etterforsket. STATSDRIFT– ENENORMSUKSESS? Men nå skrev vi 2019, og jegmåtte lese avsnittet to ganger før jeg skjønte hva Fylkesnes påsto: aktiv politisk styring av industrialiseringen hadde vært en enormpolitisk suksess. I Nord-Norge og andre steder?Mente han det i ram- me alvor? Og hvilken industri hadde han i tankene? Norsk Jernverk i Mo i Rana, som var arbeiderpartistatens politiske flaggskip?Men det gikk under i et hav av gjensidige anklager i 1988. Tenkte han kanskje påA/S Sydvaran- ger, de statlige gruvene i Øst-Finn- mark, som etter enorme tap forsvant i 1996? Eller henviste han til Statens og Aps massive satsing på dypfryst fisk i industrikjeden Finotro, somgikk dund- rende konkurs i 1990?Mente SV-lede- ren at det var nok et eksempel på en strålende statseid suksess? 35STAMPER I SJØEN. Vi nådde bakke- kanten vest for Sørøya ut på kvelden. 35 stamper line ble satt ut.Hver av dem inneholdt 500meter snøre og kroker med agnsild for hver eneste meter. «Med jevne mellomrom festes bøyer til bruket, en staur med lys i toppen, kalt en ile. Settingen er ikke basert på kommentar Alf R. Jacobsen (69) fraHammerfest er etterkrigstidasmestmarkante journa- list, redaktør og forfatter i Norge på fel- tet undersøkende journalistikk innenfor næringsliv oghistorie. Belønnetmed Rivertonprisen, SKUP-prisen, Petter Dass-medaljen. Har gitt ut en lang rekke bøker, flere filmatisert.

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=