HavPuls: nr 2 - 2019 - Petro og havbruk i Nord

39 NR 2 – 2019 H AV P ULS OMSTRIDT,MENLEGENDARISK: Statuen avWinstonChurchill mot silhuet- ten av parlamentet på Parliament Square i London. FOTO : SCANPIX / AP Churchills hevngjerrighet NÅDELØS. Winston Churchill hadde som krigsleder mange strålende egenskaper,men tilgivende mildhet var ikke blant de fremste. Offiserene, somhadde stått imot hans krav om en erobring av Narvik gjennom et håpløst frontalangrep, ble lagt fullstendig for hat.Verst gikk det ut over øverstkommanderende for landstyrkene i Nord-Norge, generalmajor PierseMackesy, som ble hjemsendt i unåde og tvunget til å ta førtidspensjon. Selv omChurchill sommarineminister var hovedan- svarlig for miseren i Nord-Norge, brukte han sine verdenskjente me- moarer til å frataMackesy all ære. «Til ogmed åtte år seinere ble Mackesy revet i filler av Churchill med en brutalitet som knapt ble noen annen til del,» skrev generalmajorens sønn, Piers Mackesy, som var militæ- rhistoriker ved Cambridge-universi- tetet. DØDEBITTER. Churchill reddet sin venn Corks ettermæle gjennom en forherligende omtale og ødelaMa- ckesys.Generalmajoren døde i 1956 som en bitter mann. OberstWilliamFraser, som tre ganger var blitt dekorert for person- lig tapperhet påVestfronten, ble skjøvet til side og lot seg pensjonere sombrigader i 1948.Hans sønn David ble etter krigen en av de mest kjente generalene i den britiske hæ- ren – mot farens vilje. «Etter hans oppfatning var hæren et dårlig yrkesvalg.Hans opposisjon var en refleks av den skuffende ven- dingen hans egen karriere hadde tatt. Han var stort sett blitt gjort overflø- dig bare 53 år gammel under en des- perat krig – til tross for at han hadde gjort en fantastisk innsats under første verdenskrig.» HELGELAND. Oberstløytnant Trappes-Lomax ledet fra midten av mai underlegne britiske styrker i en kjempende retrett fra Hemnesber- get, gjennomMo i Rana til Saltfjel- let, da han plutselig ble avsatt og hjemsendt for angiveligmanglende kampvilje. Han fikk full støtte av Scots Gua- rds og ble i 1942 utnevnt til brigader ved staben til den sørlige armeen i India – antakelig fordi mange innså at avskjedigelsen hadde vært dypt urettferdig og en hevn for hans mot- standmot Cork og Churchill. Han appellerte saken inn forThe Army Council i 1949med støtte av en rekke offiserer, deriblant den nor- ske oberst Roscher Nielsen.Han vant ikke framog viet resten av livet til et studium av familiens katolske historie. TRAGISKFEIL: Prins Charles, biskop Geoffrey Evans besøker engravplass dermange falne fra slaget i tyrkiske Gallipoli fant sted, under ledelse av marineministerWinstonChurchill. FOTO : SCANPIX / AP Gallipoli «Det skjer med stor uvilje,» telegra- ferte han søndag 5.mai til Churchill. «Men i lys av enstemmigheten føler jegmeg forpliktet til å overlate saken til regjeringens avgjørelse.» FORSEINT. I de neste dagene forsøkte Churchill og regjeringen å overtale Cork til å skifte standpunkt.Men admi- ralen ville ikke bli sittende med svarte- per om en av Englands beste brigader ble utslettet i snøen i Narvik og fant på stadig nye utsettelser. For regjeringen Chamberlain var det likevel for seint. I debatten i Under- huset 7. og 8.mai var mistillitenmassiv. Da Hitler gikk til angrep på Holland, Belgia og Frankrike to døgn seinere, var det hele over. Chamberlain gikk av. Churchill overtok som statsminister i spissen for en ny samlingsregjering. Det hadde vært umulig omCork hadde trumfet gjennomhans ønske om et frontalangrep på Narvik. Et blodbad i strandkantenmidt under krisedebat- ten ville høyst sannsynlig ha felt hele regjeringen, iberegnet Churchill. I realiteten reddet en prinsippfast oberstløytnant politikerne fra deres dårskap.Narvik gikk tapt,men den al- lierte verdenen seiret. Churchill sto fram som en krigsleder av historisk for- mat. Alf R. Jacobsen KATASTROFEN: Gallipoli-felttoget var en av første verdenskrigs militære katastrofer. Flåtestyrker fra Ententen (Eng- land, Frankrike og Russland) mislyk- tes i mars 1915 i et forsøk på å slå seg gjennomBosporus-stredet til Svarte- havet. I stedet ble det gjort landgang på Gallipoli-halvøya ved innløpet til Dardanellene. Målet var å tvinge Det ottomanske riket til å bryte alliansenmedTysk- land.Men det tyrkiske kystforsvaret holdt stand, og angrepene ble slått tilbake.Mer enn 120.000 falt på alli- ert og tyrkisk side og en halv million ble såret eller syke. Ententens gjenværende styrker, sombesto av britiske, franske, aust- ralske og newzealandske tropper, ble evakuert ved årsskiftet 1915/16, og prosjektet gitt opp. En omfattende politisk oppvask fulgte, og planens hovedarkitekt,marineministerWi- nston Churchill,måtte gå. Skyggen fra Gallipoli hang over Churchill i hele mellomkrigstiden og bidro til at han i mange kretser ble betraktet som en upålitelig eventyrer og gambler.

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=