HavPuls: nr 2 - 2019 - Petro og havbruk i Nord

36 NR 2 - 2019 H AV P ULS Detteer historienomoberstløytnantensomnektet frontalangreppåNar Han reddet Ch AVGJØRENDEMANN: Oberstløytnant JohnTrappes-Lomax (stående) på kontoret hos General Sir Charles Loyd. NEKTETBLODBAD. Oberstløytnant JohnTrappes-Lomax ville hindre et blodbad i dypsnøen utenfor Narvik og nektet å utføre ordre.Dermed reddet han Churchills fremtid som krigsleder. Prisen var høy: hans egen karriere ble ødelagt. ThereseMay er ikke den første bri- tiske statsminister som i en kritisk si- tuasjon har feilet og fått parlamentet mot seg. For Neville Chamberlain kom nederlaget torsdag 2.mai 1940 da han fra talerstolen ble tvunget til å erkjenne at felttoget i Sør-Norge hadde slått feil. Luftwaffe behersket luftrommet. På skaresnøen iTrøndelag virret «tom- myene» rundt som levende blinker. Royal Navys skip seilte i et bomberegn. «Uten skitrening og vinterklær blir vi meid ned for fote,» skrek en fortvilet troppssjef til reporteren Leland Stowe. «Den helsikes Chamberlain! Det er hans skyld.» Statsministerens bortforklaringer ble møtt av en proteststorm i Under- huset.Tilliten var fordampet. Fyrope- ne haglet. «For første gang i mitt liv var jeg livredd. Jeg følte meg som en passa- sjer i vill fart på vei nedover en smal vei langs et bratt stup i en buss med en beruset sjåfør somnettopp hadde strø- ket til førerprøven.» Samme kveld samlet opposisjonen seg til krisemøte: en total kursendring måtte til om katastrofen skulle unngås. Regjeringenmåtte kastes og erstattes av en ny. En allerede fastsatt debatt i Underhuset 7. og 8.mai ble valgt til formålet. FARETRUENDE. For marineminister Winston Churchill var situasjonen spe- sielt faretruende.Alle informerte visste at han bar et hovedansvar for miseren i Norge, og Chamberlains støttespillere hadde allerede iverksatt en hviskeka- mpanje: Tilbakeslagene erWinstons ansvar.Han har gjort en ny, utilgivelig tabbe. Hvis regjeringen falt og han fikk skylden, risikerte han på nytt å bli skjø- vet ut i mørket – som etter Gallipoli- fiaskoen under første verdenskrig.Det var bare én ting som kunne avverge en fullkommen personlig og politisk kata- strofe: Narvik måtte erobres, og det måtte skje brennkvikt. Enmilitær seier over Hitlers elitetropper i nord ville snu stemningen, og han sto fortsatt i løpende kontakt medmannen som kunne få det til å skje: hans alltid lydhø- re venn Lord Cork, den allierte øverst- kommanderende i Nord-Norge. I et ekstraordinært iltelegramnatt til 3.mai oppfordret han Cork nok en gang til å ta Narvik med et frontalangrep – til tross for at adkomsten til malmbyen var dekket av metertykk snø, fra fjærestei- nene til byfjellet. «Hver dag somgår uten at Narvik erobres selv med høye omkostninger, setter hele foretaket i fare. Slik situasjo- nen er,må jeg betrakte de neste seks el- ler sju dagene sommulig avgjørende.» ETUUNNGÅELIGBLODBAD. Mens Lord Cork ombord i flaggskipet HMS Effingham studerte Churchills tele- gram, la oberstløytnantThomas Trappes-Lomax siste hånd på en ny rapport om landingsforholdene i Ofo- ten. «All militær teori sier at sju pansrede landgangsprammer er nødvendig for å landsette en bataljon,» skrev den 44-årige sjefen for Scots Guards’ avde- linger i området. forfatteren . Alf R. Jacobsen (69) fraHammerfest er etterkrigstidasmestmarkante journa- list, redaktør, og forfatter i Norge på fel- tet undersøkende journalistikk innen- for næringsliv oghistorie. Belønnet med Rivertonprisen, SKUP-prisen, Pet- ter Dass-medaljen. Har gitt ut en lang rekke bøker, flere filmatisert, blant dem «Brent av frost», «Iskyss» og «Kongens Nei».

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=