HavPuls: nr 2 - 2019 - Petro og havbruk i Nord

20 NR 2 - 2019 H AV P ULS HEKKETID: Ærfuglen er i gangmed årets hekkesesong, og fra sjøenutenfor Selvær er ea på utkikk etter denperfekte hekke- plassen. MEDHJERTEFORÆRFUGL: EivindHansenhar vært fis Hanhar vært fisker hele livet,men imai og juni holder hansegalltidpå land. Daventer nemlig EivindHansenviktigegjester til sine rundt 300 boenheter rundt ompåSelvær i Nordland. Eivindog ærfuglene PADLERRUNDT. Vi ser demmed det samme vi ankommer Selvær.De padler rundt på vågen, og speider oppmot bo- ligfeltene Hansen har etablert i bakker og på berg på Stangen og på naboho- lmen i det vakre fiskeværet.Den brun- spraglete ea og den svarte og hvite e- kaillen som fuglen kalles lokalt, søker en trygg tilværelse under hekketida – og det finner de i de om lag 350 e-huse- ne Hansen har plassert rundt om i fiskeværet. FÅRMYEGODTRIM. I husene, som alle har egne husnummer, legger Han- sen tørket sjøgress og tang, slik at gjes- tene skal bli fornøydmed standarden, og legge seg godt til rette når tiden er inne for å legge egg.Tiden for innflyt- ting har nettopp vært.Midt i mai vag- ger ea seg på land, klar for årets vik- tigste oppgave. – Da må jeg ha tatt meg en runde og ordnet klart. Jeg rydder unna gress foran inngangen, og legger inn sæv (sjøgress). Litt småreparasjoner må også gjøres etter vinteren, forteller Ei- vind. Og når hofuglen har funnet sin plass i huset og lagt sine egg, er Eivind tro- fast påpasser, somgår rundt i området og passer på slik at ikke rovdyr skal tørre å nærme seg.Det blir mange kilo- meter ogmil med vandring i løpet av en hekkesesong. – Det er god trim.Og det er trivelig å gå og følge med, synes Eivind. FRYKTERROVFUGLOGMINK. Eivind Hansen har vært yrkesfisker i hele sin karriere,men av helsemessige årsaker har det blitt mest landarbeid den siste tiden.Det betyr at han får enda mer tid til å pleie sin tradisjonsrike hobby – noe den lokale ærfuglbestanden nyter godt av. – Ea er en truet art, og har mange fiender. Både ravn, kråke og stormåse er ute etter fugl og egg.Og de seneste årene har bestanden av havørn tatt seg voldsomt opp. Jeg har aldri sett så mye ørn somnå.Den er tett på husene, og det var den aldri før, forteller Eivind. Oteren er også en brutal fiende av sjøfuglen, og heldigvis for ærfuglen er ikke minken kommet til Selvær ennå. Den har radert ut flere ærfuglkolonier langs kysten. –Hadde minken kommet hit, hadde det bare vært å gi opp, sier Eivind. GÅSATARSEGTILRETTE. Det er mye å tenke på for fuglevokteren. I tillegg til en økende havørnbestand, har også mye grågås funnet veien til det lille fiskeværet ytterst på Helgeland. – Jegmå lage inngangen til husene så lav at ikke gåsa går inn og legger seg. Jeg tester også ut hvordan det er best å utforme husene for at ea skal få ligge i fred.Huset må blant annet være ganske dypt, slik at større rovfugler ikke når inn, forklarer Eivind. Han er medlem i NordlandÆrfugl- lag, der han og andre medlemmer får muligheten til å dele erfaringer og kunnskap.Antall fugler og egg hos Ei- vind registreres hvert år, og fugleforsk- ere er også engasjert i merking av ær- fugler. I fjor holdt Eivind øye med drøyt 200 hekkende ærfugl. GAMMELTRADISJON. Ærfugltradisjo- nen har enmer enn 1000-årig historie på Helgeland og i Nordland,men etter at folk flyttet fra øyene, gikk bestanden drastisk tilbake.Mye ærfugl forlot øyene når de ikke hadde den samme beskyttelsen som før.Andre ble tatt av minken, da denne gjorde sitt inntog på kysten, og ærfuglen er også sterkt ram- met av forurensning i sjøen. – Den er dessverre truet fra mange kanter, og det ville nok ikke gått mange år før den hadde vært helt borte fra Sel- vær også, omden ikke hadde blitt pas- set på, sier Eivind. Han setter stor pris på å få føre en gammel tradisjon og kulturarv videre, men tror ikke noen vil overta når han en dag avslutter. – Det er en hobby som er tidkre- vende, ogman har ingenting igjen øko- nomisk, forteller han. DUNVÆR. Når ea og hennes små etter- kommere har forlatt reiret, er siste del av jobben å høste inn edderdun.Den tidkrevende dunharpinga overlater Ei- vind til naboenGerd Jakobsen, som syr gode og varmende duntepper. – Dette er også en tradisjon som er i ferdmed å forsvinne, forteller Eivind. Men historien omærfuglen og dunet Det er enhob- by somer tid- krevende, ogmanhar ingenting igjen øko- nomisk. EivindHansen

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=