HavPuls: nr 2 - 2019 - Petro og havbruk i Nord

11 NR 2 – 2019 H AV P ULS Det bør flagges fordi det i år er 45år sidenStortinget vedtokå byggeet SIVA-anlegg i Sandnessjøen. Bør bli flaggdag STORAKTIVITET: Aker Solutions Sandnessjøenbygger for tiden subsea-konstruksjoner for både Equinor ogAker BP. FOTO : MORTEN HOFSTAD BØRFEIRES. Stortinget ville ha et an- legg for bygging av store, tunge ståli- nstallasjoner til oljenæringen. Og slik ble det. Fra Sandnessjøen ble det sendt skip ut i verden, og byggverk store som forretningsgårder ut på norsk sokkel. Kundene var oljeselskap somPhillips,Mobile, ELF,Getty Oil, Mitsubishi Oil, BP og Statoil. Fagfolk fra Sandnessjøen dro på oppdrag til alt fra cruisebåter i Miami, til Hydro i Glomfjord, rigger i Nordsjøen ogAker Verdal. Etterhvert ble det bygget bruer i stål sombinder folk sammen over hele Skandinavia. Hva så, spør noen, og legger til at det endte med konkurs, flere av dem, og aldri ble Stortingets mål om600 ar- beidsplasser nådd.Og det selv om store etablerte selskaper somAker, svenske Gränges og en sammenslutning av verksteder påVestlandet deltok i star- ten. Med kommuner og fylkeskommu- nen somheiagjeng investerte staten omlag 150millioner kroner i et topp moderne verksted og svære industri- områder ved Botnfjorden. Manglende aktivitet på sokkelen nord for 62. breddegrad og krisetider i verkstedindustrien, fikk etablerte verft til å skygge unna.Dermedmåtte staten, Alstahaug kommune ogNordland fyl- keskommune ta over driften.Men byg- get og produsert ble det for redere og oljeindustri. UTGANGSPUNKTET. Stortingsflertal- lets utgangspunkt var det skrikende be- hovet for nye,moderne arbeidsplasser på kysten av Helgeland. Strømmen av unge som forlot hjemplassene sine var stor.Noen ble fanget opp av Jernverket og Koksverket påMo, andre av alu- miniumsverket i Mosjøen, eller de dro i utenriks sjøfart. Men veldigmange dro sørover. Byene og industrien i sør sugde til seg unge mennesker. På småbrukene eller i fiskebåtene heime, så de liten eller in- gen framtid. Framtida så man i den voksende oljenæringen somblomstret i sør. For i nord fikk den unge næringen ennå ikke vise seg.All leting etter pet- roleum var stengt nord for 62. bredde- grad. SIVA-anlegget i Sandnessjøen skulle bane vei for Nord-Norge inn i oljealde- ren før næringen ble alt for etablert i sør.Derfor ble det ikke bare bygget et toppmoderne industrianlegg, et omfat- tende program for utvikling av fagar- beidere ble satt i gang.Og det virket. Fra industrien på Stord, i Oslo og andre steder med etablert verftsindu- stri, kombåde fagarbeidere og ingeniø- rer.Nordlendinger som vendte hjem! UTEN«OLJÅ». Det er vanskelig å fore- stille seg Sandnessjøen uten alt av ring- virkninger fra driften av verkstedet i Botn. For det var dette miljøet somut- viklet bedrifter, fagmiljøer og ingeniø- rmiljøene som til slutt gjorde at forsy- ningsbasen til NORNE havnet i Sand- nessjøen. Somgjorde at oljeselskapet BP bestemte seg for å plassere mye av ansvaret for driften av SKARV i Sand- nessjøen. Av ringvirkninger kan trolig også nye Sandnessjøen sykehus fra 1983 tas med.Uten denne store satsingen på industri i Sandnessjøen er det langt fra sikkert at Nordland fylkeskommune ville bygget et nytt moderne sykehus i Sandnessjøen. BYGGERFORFRAMTIDA. Det fysiske anlegget på Strendene er selvsagt vik- tig.Helt avgjørende for at det fortsatt satses og bygges i Sandnessjøen, er det ingeniør- og fagarbeidermiljø som er utviklet de siste 45 år. Møysommelig er det utviklet et ingeniørmiljømedmange titalls med- arbeidere med oppdrag langt utenfor Sandnessjøen,Nordland ogNorge. Slik ble veien ryddet for oppdrag til nye felt som Johan Castberg, som fylte hal- lene og somnå skipes ut fra anlegget Stortinget vedtok å bygge den 14. juni 1974. VINDMØLLER. 45 år er en god alder. Da er det samlet mye erfaring,men likevel mye ugjort. Kanskje ikke så rart at Aker Solution i Sandnessjøen har en horisont somgår langt forbi petroleu- msalderen. Fagarbeiderne og ingeniø- rene i Sandnessjøen kan, i sitt skredder- sydde verksted for bygging av store konstruksjoner i stål, gjerne bidra når norsk sokkel skal driftes av strøm fra vindmøller. Kanskje kan en strømlinjeformet produksjon, i haller hvor hundreton- nskranene står på rekke, hvor sandblå- sing,maling ogmetallisering kan fo- regå i rett temperatur og korrekt luft- fuktighet, takket være hardt arbeid, men ikke minst vedtak gjort av et så godt som samlet storting 14. juni 1974. HEISFLAGGET. Akkurat somSandnes- sjøen på 90-tallet imponerte med rasjo- nell serieproduksjon av vei- og jernba- nebruer i stål, kan vindmøller til havs produseres herfra.Det er bare å glede seg, følge utviklingen – og ikke glemme å heise flagget 14. juni! Geir Johnsen kommentar . Geir Johnsen er tidligere sjømann, industriarbeider og kommunikasjonssjef i Nordland fylkeskommune.

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=