HavPuls: nr 1 - 2019 - Petro og havbruk i Nord

37 NR 1 – 2019 H AV P ULS anten i Kvalsund, Nussir, viser at ingentinger lært avhistorien. ssir er enmilliardgave g fra fastlandet over Kvalsundet til Kvaløya, om lag 10-15 kilometer fra koppergruven, gikk somfør – uten avbruddpå grunn av gruvedrif- PRISFALL: Et prisfall på verdensmarke- det tvang Borregaard til å gi oppdriften i Repparfjord i 1979. HaraldMortensen (nærmest) ogOddvar Rønquist var blant demsommistet jobben. lig nok i sine virkninger.Tråleren er en havenes forpester, et kjempestinkdyr.» I 1908 ble trålfiske i norske farvann forbudt.Tretti år seinere ble alt trål- fiske forbudt for nordmenn.Da hadde utlendingene 3000 trålere i drift. Norge hadde åtte. LIKKISTERFORBEFOLKNINGEN. An- nen verdenskrig utløste en ny teknolo- gisk revolusjon. Filetmaskiner og dyp- frysing ble tatt i bruk.Men da sjokola- defabrikken Freia i 1950-årene ville gjøre fiskeriene til enmerkevareindu- stri i stor skala ved hjelp av trålere og fryseteknologi, flammet det irrasjonelle hatet som aldri før. «Får Freia herredømmet over fiske- omsetningen, er en ny pinne lagt til lik- kisten for den nordnorske befolkning,» freste Jens Steffensen, formann i Stor- tingets fiskerikomite. «Anlegg somFindus kan bli farlige likkister for fiskerienes lønnsomhet,» sa Richard Bodin fra statsbedriften Fi- notro. «Skitt i Norge, leve Findus er parolen. Så intens er denne nedbryten- de virksomhet, og så flittig vedlikehol- des en kakofoni i pressen at selskapet avgjort må ha forestilt seg å nå målet: å bli enerådende.» Denmassive hetsen bidro til at Freia ga opp. Bedriften ble solgt og etter hvert nedlagt. Fiskerinæringen i nord ble ikke industrialisert. Et varemerke, som kunne konkurrere omde best betalende kundene i de globale super- markedenes frysedisker, ble aldri skapt. DE INTELLEKTUELLESBIBEL. De intel- lektuelle sluttet mannsterkt opp om hetsen og fikk sin egen bibel da bygde- romantikerenOttar Brox i 1966 utga verket «Hva skjer i Nord-Norge»? Pamfletten var en bannbulle mot byliv og urbanisering og postulerte at videre utbygging av industribedrifter somFindus ville medføre drukkenskap, prostitusjon, seksuelle utskeielser og al- skens annen elendighet. «Det eneste vi kan gjøre er å lappe på de sosiale pro- blemene med større bevilgninger til politi, alkoholisthjelp, penicillin og religion.» I stedet for godt betalt lønnsarbeid skulle landsdelens befolkning sysselset- tes med spikking av trehester og strik- king av lovotter og andre givende ting. «Småbrukeren etterspør ikke hytte el- ler opphold på høyfjellshotell,» het det i en annen bisarr påstand. «Det er neppe fordi han ikke setter pris på å oppleve naturen,men fordi en i hans si- tuasjon ikke er henvist til å kjøpe disse godene.» Hva behager!? Hvem etterspør ikke luksusliv? Frokost på sengen, klintango på dansegolvet, høye drinker i baren, og hvem vet, kanskje en lystig fileta- rbeiderske mellomglatte lakener som andre til ogmed har skiftet. Skulle en fisker og småbruker være uinteressert i ønsker som ikke minst er utbredt blant sosiologer og andre akademikere – i alle fall så lenge Staten betaler hotell- regningen? Idylliseringen var selvsagt en ren utopi med uheldige følger. I tiår etter tiår var industrialisering og byutvikling nærmest et ikke-tema vedUniversitet i Tromsø, landsdelens egen høyskole. Brox og de andre så ikke at det gode liv for de få var avhengig av at det store flertallet ga seg industrien i vold.De måtte produsere varene somutlandet ville kjøpe med hard valuta, slik at alle vi andre kunne importere og betale kjø- leskap, biler, påhengsmotorer, lege- hjelp, jordmødre, skolebygg, tannleger, asfaltveier, flyplasser og øvrige goder. UNDERGANGSFANTASIER. Da oljele- tingen begynte i 1980, sto en helt ny generasjon på barrikadene, blant annet inspirert av broxianismen.Underga- ngsfantasiene florerte. Selve livet i ha- vet var truet. Plattformer skulle sprenges, all utbygging stanses.Den samtidigeAlta-utbyggingen utløste lig- nende protester. En katastrofe var underveis: laksefisket ville opphøre, reindriftsnæringen ødelegges. Vi vet alle hvordan det gikk.Altaelva lever i beste velgående. Førti års olje- virksomhet i Nord-Norge har ikke medført en eneste skade på fisk, fugl el- ler sjøpattedyr. Reinflokkene beiter som før.Tvert imot har milliardene rullet inn.Oljen har gjort oss til et av de mest velstående samfunn i verden. For kopperforekomstenNussir gjel- der det samme. Skadevirkningene er ubetydelige, gevinsten fantastisk. Et nei vil være en ren repetisjon av fortidens dumheter. Derfor må vi si ja.Nord-Norge må ta steget inn i denmoderne industriali- serte verden. Alf R. Jacobsen Industriali- sering ville medføre fyll og seksu- elle utskeielser.

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=