HavPuls: nr 1 - 2019 - Petro og havbruk i Nord

36 NR 1 - 2019 H AV P ULS Hvemandreennpolitisk skakkjørtenordlendinger vil si nei til 50milliarder, ogkanskje500milliarder?Debattenomkoppergi KopperforekomstenN KNUSEVERK I FJELL: Koppergruvens knuseverk lå inne i fjellet og var helautomati- sert. JohnHelgeNilsen sto for kontrollen. Nå står gruveanlegget forangjenåpning – hvis alt faller på plass. ALLE FOTO : ALF R . JACOBSEN RITUALE: Det hundreårgamle ritualetmed reinsvømmi ten. Bildet er tatt i 1974. DIAMANTBORING: SveinVassbotn starter diamantboret i bruddet påUlve- ryggen i 1978. Sju års drift ødela ingen- ting for fiskeriene og reindriften, men skapte liv ogoptimisme i samfunnet rundt. HARDVALUTA. En høstmorgen for mer enn førti år siden fulgte jegmed Folldal Verks arbeidsbuss fra bredden av Repparfjord til Ulveryggen, 330me- ter over havet. Klokken var halv sju. Det var mørkt og kaldt, og kjettingene slamret mot den frosne grusen. En gjeng skjeggete ungdommer i vatterte overalls og gule hjelmer tviholdt på kaf- feflaskene.De sa ikke stort,men de visste hva de gjorde. Straks bussen stan- set i et menneskeskapt krater, labbet de til maskinparken.Motorene startet hostende. Snart hamret pressluftborene seg gjennomgråberget.Trettito tonns dumpere rullet brølende forbi. En ny dag var begynt i Finnmarks eneste kop- pergruve. 2000 tonnmalm skulle brytes og kjøres gjennom knuseverket. «Repparfjord gruver har vært en god arbeidsplass,» sa hovedtillitsmann Knut Oskarsen. «Vi har hatt sju gode år.» En isnende vind feide inn fra nord- øst. Rundt oss strakte moreneryggene seg endeløst i alle retninger. Krattsko- gen flammet i rødt og gult. I vest lå ha- vet i grå krusninger. Ikke en rein var å se. Sjarkene lå til ankers.Det var for tidlig å ro. Bare storindustrien var i gang.Dag etter dag, døgnet rundt.De skaffet pengene vi levde av.Hard va- luta.Dollar og pund. STRATEGISKBETYDNING. I 1979 var det slutt.De internasjonale nedgangs- konjunkturene slo inn i norsk økonomi som en lavine. Kopperprisen falt mot seks kroner. Borregaard hadde tapt 60-70millioner og ville ikke mer. Foll- dal Verk ble stengt.Hele arbeidsstok- ken på 53 kvinner ogmennmistet job- ben. «Det var bittert,» sa Oskarsen og de andre, som visste at fjellene rundt Ulveryggen skjulte ukjente verdier. Den gangen ville ingen vente på bedre tider. Bare noen få beholdt troen, som Øystein Rushfeldt og en håndfull geo- loger og ingeniører. Førti år seinere har de fått rett. Forekomsten av kopper med innblanding av gull, sølv og andre verdifulle metaller er gigantisk.Det er allerede påvist ny og rikholdig koppe- rmalm for 30-40 års drift, verdt minst 50milliarder kroner. Ingen vet hvor stor forekomsten egentlig er.Omde største optimistene får rett, kan fjellene rundt Ulveryggen inneholde malm for hundrevis av milli- arder, en strategisk ressurs av global betydning.Tiltakende elektrifisering i bilbransjen og andre industrier vil drive etterspørselenmot nye høyder. I dag svinger prisen rundt 25 kroner per kilo, men alle prognoser viser et økende gap mellom tilbud og etterspørsel. Lykken har nok en gang smilt til nordlendin- gene, og dermed er helvete løs. Prote- stropene gjaller.Dommedag er nær, og lenkegjengene mobiliserer.OmNussir utbygges, vil Nord-Norge gå under i et ragnarok av katastrofer. HISTORIENSDUMHETER. Det hele hadde vært til å le seg i hjel av – om ikke ekkoet av historiens dumheter hadde vært så øredøvende.Den som aller først bragte moderne storindustri nordover, var oppdageren, sjømannen og fa- ngstpioneren Svend Foyn, som i 1860-årene i Varanger utviklet harpu- nkanonen og gjorde fangst av blå- og finnhvaler mulig. Foyns fabrikk i Vadsø var et støyende,mekanisert monster med seks dampmaskiner somdrev spekkokere, vinsjer, hydrauliske presser og hakkemaskiner.Tran ogmel fra kjøtt og bein ble solgt over hele verden til belysning, produksjon av smøremid- ler og gjødsel.Hans metoder ble ko- piert og tatt i bruk fraTyskland til Ja- pan. Bare et sted ble han og hvalfangerne kjeppjaget: Finnmark. Industriens ankomst falt nemlig sammenmed en svikt i vårtorskefisket i østfylket, noe som igjen skyldtes tem- peraturvariasjoner i havet. Fiskerne og lokalbefolkningen visste bedre: Det år- lige innsiget hadde tatt slutt som følge av støy og smell fra hvalbåtene.Hva- lene, som jaget lodda og torsken til kys- ten, ble borte.All fattigdomog elen- dighet var Foyns skyld.Hvalfangsten måtte forbys før den totale under- gangen var et faktum. Det dreide seg om ren overtro,men politikerne lot seg rive med av følelses- stormen.Da fiskerne i 1903 stormet og ødela Foyns hvalstasjon i Mehamn, var det hele over.Hvalfangst ble totalfor- budt ved lov. HAVENESKJEMPESTINKDYR. I mel- lomtiden hadde industrialiseringen også nådd fiskeriene. Britene gikk i bre- sjen da trålfisket i 1890-årene ble revo- lusjonert ved hjelp av dampmaskinen, havgående fartøyer og otertrålen som dundret over havbunnen på sine bobbi- ns, spilet ut av svære tråldører. Fangs- tene var enorme,men flertallet av nor- ske fiskere var bundet til sine små åpne båter med teknologi fra bronsealderen, prisgitt nessekongens luner og verdens- markedets evig fallende priser. I stedet for å kaste seg inn i konkurransen vendte de ryggen til moderne teknologi og industrialisering.Maktesløsheten kom til uttrykk i et luende hat mot alt som smakte av nytenkning og forand- ring. «En havbunnens præriebrann tør være denmest rammende karakteris- tikk når det gjelder å tyne organisk liv,» skrev Sunnmørsposten. «En præriebrann er imidlertid rens- forfatteren . Alf R. Jacobsen (69) fraHammerfest er etterkrigstidasmestmarkante journalist, redaktør, og forfatter i Norge på feltet undersøkende journalistikk innenfor næringsliv oghistorie. Belønnetmed Ri- vertonprisen, SKUP-prisen, Petter Dass- medaljen. Har gitt ut en lang rekke bøker, flere filmatisert, blant dem«Brent av frost», «Iskyss» og «Kongens Nei». Når lykken smiler til Nord- Norge, bryter helvete løs.

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=