HavPuls: nr 2 - 2020 - Petro og havbruk i Nord

20 NR 2 - 2020 H AV P ULS forfatteren . Alf R. Jacobsen (70) fraHammerfest er etterkrigstidasmestmarkante jour- nalist, redaktør og forfatter i Norge på feltet undersøkende journalistikk in- nenfor næringsliv oghistorie. Belønn- etmed Rivertonprisen, SKUP-prisen, Petter Dass-medaljen. Har gitt ut en lang rekke bøker, flere filmatisert. SISTE JUL: Ubåten «Uthaug» i hangarenpåOlavsvernd Sovjet-spionenSelmerNilsen fikk sjuårs fengsel for åha fotografertOlavsvern frautsiden. Alle andrehar unnsluppet det skandaløse salget og tilbakekjøpet avdenhemmeligeubåtbasen. I mellomtiden tester Putinstadignye supervåpen. Skandalen Olavsvern ETBOHEMLIV I NORD. Da jeg somung læregutt i min hjembys avis hørte lette skritt og klirrende lyder i korridoren, visste jeg at tiden var kommet for å tømme min slunkne portemone.Avi- sens bohem, fotogeniet Kåre Kivijærvi kom skridende over linoleumen.Han bar ingenmatpakke.Han raslet i stedet med isboksen og deklamerte med et anarkistisk ulvesmil: «Hvor er ovnsgut- ten? Serveringen åpner klokken ti.» GamleVestfinnmarkArbeiderblad var en arktisk oase og kunne ha vært omplantet fraMontmartre, Fleet Street eller Berlins Zeitungsviertel – ikke i størrelse,men i ånd og karakter. Først og fremst holdt redaksjonen til i andre etasje i en forretningsgård der Finnmarks enesteVinmonopol fylte første etasje med forbuden frukt: port- vin, genever og konjakk. Fenomenet tiltrakk seg alle byens fritenkere: trå- lgaster, refuserte poeter, partikadre, tidligere frontkjempere, håndverkere, trekkspillere, blondiner og brunetter, sirkusartister uten oppdrag, fengsels- fugler, oppviglere og andre fusentaster. De hadde ikke mange felles trekk – bortsett fra ett: de var tørste, og de brydde seg ikke om samtidens skjen- kebestemmelser. «Det finnes bare tre frie yrker: fiske- rens, skapsprengerens og journalis- tens,» erklærte Kivijærvi.Han la fra seg Zeiss-kameraet og løftet min grønne Olivetti, som skjulte hundrelappen jeg hadde stukket unna. «Men du, fariseer, du drømmer om å være ufri?» Jeg kapitulerte straks, klatret ned trappen til statsbutikken og la ut 64 kroner for en flaskeMonopol. Jeg var yngst.Det var min plikt å tjene åndens høvdinger uten opposisjon. AVISENESMAGISKERYTME. I mørke- rommet var det røde lyset tent. Eimen av kjemikalier var intens, og røyken av Tiedemanns rulletobakk lå tett som skoddebankene i Sørøysund. Fra nabo- kontoret steg teleksmaskinens evig klaprende sangmed bylines fra Shan- ghai, Port Moresby og Zanzibar.Den fresende lyden av smeltet bly hørtes fra setteriet.Under snorene i taket hang Kivijærvis siste mesterverk, og flasken ble sendt rundt. «Den lille fingerøvelsen,» knegget han. «Det er bare å knipse.» Avisenes egen rytme var som enma- gisk eliksir – fra dag til dag, utgave til utgave. Folk komog gikk: noen dystre og vindskjeve, andre overstadige og veltalende. En somofte satt uutgrun- nelig i et hjørne, var enmager og sene- sterk mann i førtiårene, håret viltert, øynene mørke og kvikke. SPIONENSFANTASIER. Selmer Nilsen fra Bakfjord i Vest-Finnmark var i 1967 blitt dømt til sju års fengsel for spio- nasje til fordel for Sovjetunionen og var nettopp blitt prøveløslatt fra et fengsel på Østlandet.Han dyrket det svevende og gåtefulle somomhan bare hadde flyttet fra en fangegård til en annen. En indre straffeanstalt, fylt av drømmer og fantasier.Han var blitt viden berømt som spionen somdrev et omreisende tivoli, skjenket amerikanske CIA-offi- serer på hotell Norrøna i Bodø og sør- get for at U2-flyet ble skutt ned over Sverdlovsk første mai 1960 – med en global krise som resultat.Alle som kjente Selmer, visste at det var en bløff. Det var nemlig slik at kilenotfisket etter laks åpnet samme dato, og ingen – ver- ken Kreml eller Pentagon – kunne få en bakfjording til å droppe sesongens første sjøvær.Da piloten Francis Gary Powers tok av fra Peshawar i Pakistan, lå Selmer i sjarken utenfor Kokelv. Femdager seinere komhan seg omsi- der på hurtigruten.Da satt Powers alle- rede bak lås og slå i Moskva. FOTOGRAFERTEOLAVSVERN. I følge den tidligere hemmeligstemplede dom- men hadde Selmer Nilsen derimot hjulpet bolsjevikene i øst med en lang rekke andre opplysninger, blant annet omden nå herostratisk berømte mari- nebasenOlavsvern utenforTromsø. I årene 1956 til 1962, da den hem- melige ubåtbasen var under utbygging, hadde han besøkt Ramfjordnes en rekke ganger og panoramafotografert byggeområdet, iberegnet innseilingen til det 350meter lange underjordiske dokkanlegget med plass til seks ubåter samtidig.Under møter med sine fø- ringsoffiserer i fiskeværetVajda Guba hadde han gitt russerne kart, fotogra- fier og en serie muntlige opplysninger – ogmottatt harde kontanter i betaling. Til politiet sa Selmer at bildene ble tatt fra den andre siden av fjorden,men til meg ga han enmer vidløftig forklaring. «Jeg bygde inn et lite kamera nær åregaffelen, og knipset hele tiden.Det ble mange roturer inn Ramfjorden og fine bilder, særlig av tunnelåpningen. Ingen stoppet en fisker somdorget et- ter sei en sommerkveld.» VIKTIGBASE. Siden vet vi hvordan det gikk.Under den kalde krigens kaldeste ogmest dramatiske år, fra 1970 til 1990, var Ramfjordnes – nå kjent som Olavsvern – en av denmilitære etter- retningstjenestens sentrale baser i Nord-Norge. Ett av Den tredje ver- denskrigens mest avgjørende slag skulle utkjempes øst av Nordkapp, og allierte og sovjetiske ubåter duellerte hver dag på liv og dødmellomBjørnøya ogNo- vaja Semlja.Dypt inne i fjellet utenfor Tromsø kunne amerikanske, britiske, franske, hollandske og norske ubåter laste og losse kabler, våpen og lyttebøy- er uten innsyn fra luften.Det samme gjaldt etterretningsskip, spiontrålere og andre spesialfartøyer, somovervåket Sovjetunionens atomflåte i den østlige delen av Barentshavet. I mange tiår var Olavsvern et sentralt ledd i kjeden av installasjoner som sikret at Norges og Vestens sikkerhet ble ivaretatt. SÆRDELESKLOKEHODER. I 2013 var det slutt.Noen særdeles kloke og forut- seende hoder i Jens Stoltenbergs regje- ring hadde funnet ut at Putins Russland var den beste av alle naboer – bunn ærlig, tillitvekkende og helt uten ag- gressive hensikter.De gamle KGB-of-

RkJQdWJsaXNoZXIy NjExNTQ=